Det evige ungdommelige, bekymringsfrie livet på et hostell ved ei varm strand: Mombasa Backpackers

Torsdag 16 februar:

Kim og æ e plassert på en sovesal sammen med fire andre ukjente, resten av klassen ligg på et ti-mannsrom sammen med det av bagasjen vår vi anser som verdifull: kamera, harddisk, pass og data.  –Og det beste: herligheten koster 3100,- nok for fire netter totalt!

Da undersengene  va opptatt, havna Kim og æ i øverkøyen. Tross våre advarsler til våre nyervervede romkompiser, snorka ikkje Kim, og æ bråka mæ ikkje ned fra øverkøya klokka 05.00 i morges. Vi sov faktisk til 07.30, til tross for tropisk varme og ekstrem luftfuktighet. Heldige oss hadde fått takpropellen rett over sengene våre. De i underkøyene i  ti-mannsrommet ved siden av hadde hatt en litt varmere natt.

Hostell e veldig ungdommelig og befriende,

 og stemninga her e upåklagelig. Men da vi regna med at frokosten kom tel å ta like lang tid som middagen i går, valgte vi å kombinere frokost med badehandkleshopping, og gikk ut fra hostellet for å finne ei taxi. På sidegata utfor så vi en kenyaner som lå ved siden av veien. Vi tenkte at vi burde se til at han hadde det bra. Og bra hadde han det, for han lå og strøk oteren, så han fikk være i fred.

Kim ringte taxisjåføren fra i går, men han skulle ha 800,-KSH pr taxi x3 biler. Vi gikk ut på hovedveien og så hva vi kunne finne. Denne delen av reisen er høyst backpacker-aktig, så da sa æ at nu va æ gått på fri, så nu fikk dem bare fixe. Det va de som skulle lære reiselivets billige løsninger, ikkje æ. Plutselig kommer en Matatu kjøranes, og Ingrid rope ut og tar ansvar. Matatu e et kenyansk fenomen, en grusom HiAce med 15 seter fyllt til randen. Den va på tur et annet sted, men Ingrid & Co fikk den til å kjøre oss til Nyali Shoppingmall for 400,-KSH totalt. Stolt lærer!

Der ble det en bedre frokost, og håndkleshopping før vi på nytt praia en matatu og kom oss tilbake til Mombasa backpackers. Det va overskyet, og regna faktisk litt før vi dro, tenkte at det kunne bli en fin dag på stranda. Men ikkje før tanken va sådd, så brente sola igjennom morgendisen, og åpenbarte seg fra skyfri himmel.

Deretter va det bare å hoppe i badeklean og gå den korte veien ned til stranda for å kjenne temperaturen i Indiahavet. Dettan har vi venta på. I uker har vi tygget rød sand i innlandet. Det skulle bli godt å få skylla sanda ut av kroppen!

Det va ingen som leide ut strandsenger og parasoller der hostellet lå. Å komme sæ under en parasoll anså vi som avgjøranes for å overleve dennan dagen, så vi gikk nærmere de dyre hotellan. Der fant vi selvsagt det vi leta etter på stranda. Om vakten trudde at vi var hotellets gjester vites ei, men vi fikk senger og parasoller gratis. Vi tok på tjenesteansikt 7 og lata som ingenting, og sendte nån muntre tanker til den lignende opplevelsen på Flamingo Camp i Nakuru Nat.Park.

-Og kor godt! Sola varma, havbrisen kjølte og vannet var like varmt som lufta! Elevan synes at dette var en flott dag på skolen, og æ måtte bare bekrefte at denne dagen på kontoret ikkje va så verst! Men sannheten e at alle fortjente denne fridagen, som faktisk va den første på tre uker der vi ikkje seriøst jobba med foto…

Bading og sol gjorde sitt, tross iherdige forsøk på smøring for ikkje å bli solbrent.

Men solbrent ble vi, så dagen i morra ser ut til å brukes i skyggesiden av gaten i Mombasas gamlebyJ.