FAREWELL, LOITA PLAINS

Mathildes bilde

 

Ja, i dag var dagen da vi dessverre måtte forlate vår kjære teltcamp på Loita Plains (telt uten flislagt bad, vel og merke, men vi fikk både håndkle og hvert vårt stykke såpe).Vi har overnattet på mange fine og mindre fine hoteller i løpet av nordturen, men jeg tror den sikre favoritten blant de fleste i klassen har vært de siste fire dagene på Loita, med telt, utedo, bush-dusj og Maasai-security.  
Før vi dro fikk vi et lynkurs i bueskyting etter frokost, hvor både, Stine J., Julie og ikke minst jeg utmerket oss veldig godt.Etterpå hadde vertskapet vårt en velsignelseseremoni og Sindre fikk salvet klubba si, som han hadde fått tidligere. Så satte vi oss inn i bilene og kjørte avgårde. Underveis stoppet vi ved en gresslette/skog. Der fortalte en av sjåførene, David, at før det var bilvei der så måtte folk gå gjennom den skogen for å komme til markedet, og siden det var masse ville dyr i den skogen kunne det være farlig å ferdes der. Så hver gang noen gikk der knøt de en knute på et gresstrå, for det skulle bringe lykke slik at det var trygt å gå der.     Planen var å bruke hele dagen på å kjøre til Nairobi, som tar ca. 10 timer, men da vi stoppet på et dyremarked, ca. 2-3 timer uti reisen, fikk vi beskjeden om at vi hadde glemt Anka på campen. Da måtte vi vente på at en mann på motorsykkel skulle bringe den til oss, og bestemte oss for å overnatte i Narok, som ligger ca. 3 timer unna Nairobi.Til vår store overraskelse(?) var det et meget kjent fjes som entret restauranten mens vi ventet på maten. Sammy, en av våre Maasai-venner, hadde kjørt hele veien fra Loita til en liten landsby, på motorsykkel, og så tatt buss derfra til oss i Narok, bare for å levere PCen. Så fikk vi fred i sjelen og kunne spise maten vår, som for øvrig var veldig billig, men til gjengjeld så er det sant som man sier - man får det man betaler for. Særlig når det kommer til 1kg steik for 30 kroner...   I morgen drar vi tilbake til Nuru, hvor to av reisegruppene til Backpack Surprise allerede er ankommet, noe som betyr at det blir trangt om plassen, men vi gleder oss veldig til å se dem uansett!
Reiseblogg: