Hos den ypperste vismannen i Masaiikulturen.
Skrevet av Stine J
man, 02/06/2012 - 00:00
I dag har vært en lærerik dag. Som vanlig ble vi vekket av en av Maasaiene like før frokost. Her er det ingen tid å miste, fordi i dag skal vi besøke Mokompo, selveste Maasai høvdingen som er sjef overalle Maasaiene i hele Kenya og Tanzania. Maasaier bruker ikke kalendere slik som vi gjør, så aldere er usikre,men Mokompo er rundt 85 år gammel. Da vi ankom hjemmet hans ble vi møtt av hans fire koner som sto på rekke og radog håndhilste på oss. Da vi gikk inn på "kontoret" hvor han satt i en stol med hans navn på, bukket vi for han slik at han kunne gi oss en velsignelse.
Mokompo skal visstnok være klarsynt og skal ha spådd riktig flere ganger tidligere, så vi tenkte å benytte sjansen å fåvite litt om hvordan fremtiden vår ser ut. Det begynte med at han fortalte generelt om hvordan vi er som personer, og sa blant annet at vi er en gjeng med god energi. Han kunne også merke at det var en i rommet som ikke var Maasai utenom oss blekinger, noe som stemte ettersom at den ene sjåføren vår, Barnabas, er fra stammen Kalenjin. Sindre var som vanlig på hugget og ville vite mer om seg selv og sin framtid. Mokompo tok da frem sitt hellige horn som var fylt med ulike steiner. Han tømte ut noen steiner, spytta på dem, spytta Sindre i ansiktet, gnei steinene i panna til Sindre, så på magen, så tok han dem inni hornet igjen, rista litt til, tømte ut nok en gang, og leste så steinene. De fortalte at Sindre har en god framtid foran seg og kommer til å bli rik. Det blir derfor stor konkurranse i klassen om Sindre nå! 
Etter vår lille samtale med Maasaihøvdingen fikk vi ta bilder før vi tok farvel. Stine Helene bleveldig godt likt av kone 3 som ga henne et av armbåndene sine som et symbol på vennskapet deres. Stine Helene var derfor svært fornøyd med å bli en venn og et armbånd rikere. Etter dette besøket tok vi turen til et market hvor vi som vanlig var veldig populære å bli stirra på.
Alle samlet seg rundt oss da vi fant en bord hvor noen damer solgte perler på snor som brukes til å klippe opp slik at perlene kan brukes til å lage nye smykker. Fornøyde hamstret vi perler i alle mulige farger som betyr ulike ting. Hvit er fargen som er mestpopulær blant Maasaier i dag, og det betyr fred. Noe annet vi lærte i dag var at skjell i håret betyr at man nylig er blitt omskjært. Det hendte nemlig flere ganger at Maasaier tok på skjella jeg og Therese har flettet inn i håret mens de snakket og lo for seg selv. Et godt eksempel på at noe som kun er dekorasjon i noen kulturer har en helt annen betydning i andre kulturer. På markedet fikk vi også en smakebit av å se unge Maasai krigere på nært hold. Vi fant ossnemlig en kriger som jeg gjerne ville stjele med meg hjem til Norge. Barne synd han var så ung! 
Maasai krigere er nemlig så unge som ned til 14 års alderen, og aldri over 24. Med håret former de et slags horn som står ut av panna og minner veldig om en enhjørning. De har også hvite perlebånd rundt begge anklene og rett under begge knærne, samt veldig kort antrekk som går rett nedenfor rumpa. Vi var enda ikke klare for a dra tilbake for lunsj etter markedet. Da fant vi nemlig ut at vi skulle ta en tur til en barneskole kun få minutter unna markedet. Det var interessant å se hvordan de har det på skoler i andre land, og det som satte mest intrykk var nok at det var rundt 50-60 elever i hvert klasserom som ikke var så altfor stort.
De satt trangt med lite plass hver til skrivesaker. Dette gjaldt alle klassetrinna utenom det siste, 8. klasse, hvor de kun var 14 elever. Til motsetning fra Norge hvor alle får velge selv om de ønsker å dele karakterene sine med andre, hang de her opp prøveresultatene til 8. klassingene på en lapp på veggen på utsiden av skolebygget. Igjen var vi veldig populære på grunn av hudfargen vår, så alle hang ut av vinduene og sto i dørene for å få sett mest mulig på oss. I firetida var vi tilbake på campen og klare for lunsj. De fleste var veldig sultne etter en lang formiddag som startet med frokost halv åtte. Etter lunsj slappet vi for det meste av med en god og varm dusj i regnskogen, lesing, og perling.
Noen Maasai damer var nemlig kommet opp til oss for å lære oss å lage armbånd på deres vis, men vi manglet både tråd og gummi til å lage grunnstrukturen, så det var kun få av oss som fikk startet. Dette har vært en koselig dag. 
Reiseblogg: