Priviligert opplevelse: Masaiienes løvedans

 

i dag har vært enn utrolig dag, vi skulle til en masai landsby. Vi kjørte ned den humpete elveveien og stoppet et lite stykke unna landsbyen. Men vi måtte vente på at den øverste lederen kom til å gi oss tillatelse til å gå inn i landsbyen. Siden dette tok lengere tid en vi hadde tenkt, tok vi en tur til et marked som lå i nærheten. Der kjøpte vi litt brus og kjeks, og sindre møtte en morsom kar. Sindre skulle gi bort en kjeks til han for å være grei, men plutselig tar han hele boksen og går avsted. Da kom sjåføren vår Barnabas og sa at vi ikke skulle snakke med han fordi han var vist mentalt ustabil. Det var litt merkelig, men sindre fikk en ny pakke kjeks og så dro vi tilbake blide og fornøyde. Da vi kom tilbake til landsbyen hadde vi fått tillatelse til å komme inn, og det vi så var bare så spesielt. De eneste husene de hadde var bitte små sølehytter laget av pinner, stein, søle og kumøkk. Det var masse masai krigere, barn og kvinner som danset og sang for oss da vi kom inn.  De stod i ring og en eller 2 gikk inn i ringen og hoppet så høyt de kunne, dette er en tradisjonel type dans som masaiene gjør for å vise sin styrke. Jo høyere de hopper jo sterkere er de.  Vi ble vist mer rundt i landsbyen, vi så barn som bar på barn, og mange av jentene hadde skjell i håret som viser at de har blitt omskjert. Det var et samfunn som var fulstendig ute av denne verden i forhold til våre vaner og sikker.  Vi ble vist videre inn i noen av husene, men ikke det i midten, for bare ugifte og ikke omskjærte jenter fikk komme inn dit. Men siden vi var så gamle i deres øyne kunne de ikke være sikre på om vi var gift eller omskjært so vi fikk ikke komme inn i det huset. Ingangen til de små hyttene vår så små at nesten ikke kom oss gjennom døra. Og inni var det like trangt og det var helt mørkt inne.   De bruker ikke elektrisitet men mange av dem gikk rundt med mobil telefoner. Mobiler er vist så billig i Kenya at tilogmed masai krigere kan ha råd til det. Det var en merkelig kontrast å se noen så primitiv stå å snakke i en mobil.  Vi tok masse bilder, og vi viste dem frem til både krigerne og barna, de syntes det var kjempe festlig.  Så var det tid for lunsj, så vi dro ned til en elv som var i nærheten av landsbyen. Siden veien ned var så dårlig måtte vi gå det siste stykket. Elven var bare en uttørket elv som renner bare når det regner, det så mer ut som en vei. Så ved "elven" satt vi oss og ble servert lunsj på en trestokk.  Etter lunsj var det litt diskusjon om vi skulle tilbake til campen eller vente på noen krigere til å komme tilbake til landsbyen. For vi hadde fått høre at noen krigere hadde drept en løve på løvejakt, og når de kom tilbake skulle det bli fest og dans i landsbyen. De fleste var slitene og litt uvell så vi ville tilbake til campen, men da vi kom til landssbyen sa de at de var rett rundt hjørnet, så vi ventet. Men det tok lang tid, og vi holdt på å miste håpet, men så sier de at de er rett nedi gata, so vi løp ned for møte dem mens solen enda var oppe. Å drepe en løve skjer veldig skjeldent, og folk er i full jubel da de ser krigerne masjere mot landsbyen. Da vi så dem danset og sang de i en sikk sakk marsj, de gikk litt så stoppet de og hoppet og sang, så gikk de litt til. Det var ikke så rart det tok så lang tid for dem å komme tilbake. De hadde kappet av halen på løven og spiddet det på et spyd. De hadde også kappet av potene og ørene til løven og satt på spyd. Vi så de marsjerte med løverester på spyd inn mot landsbyen, det var et ganske sterkt syn og veldig merkelig, men også spennende. Vi løp febrilsk rundt for å ta bilder, sola stod lavt, det var perfekt lys for oss. De marsjerte videre mot landsbyen og vi begynte og se folk be til gud, og noen satt i en slags transe mens en annen holdt rundt dem. Så gikk de inn i landsbyen, og der stod det kvinner klare til å velsigne krigerne når de gikk forbi, det var en blanding av melk sammen med gress som de kastet på krigerne. Løve jakt er ganske farlig så kvinnene takket god for å sønnene deres overlevde jakten. Plutselig begynte noen å løpe villt rundt og munnen dems skummet som om de hadde rabis. Sami fortalte oss at det er så mye følelser som slår krigerne når de dreper en løve at de går inn i en slags transe som kan få dem til å løpe rundt, praktisk talt i blinde. Derfor går de ofte i par slik at de kan holde hverandre igjen hvis en av de går inn i transe, detter er for at de ikke skal skade seg selv når de løper, for de kan løpe rett i et hus eller et bål uten å stoppe. Jeg så en av dem løpe rett på en hytte så blodet sprutet på veggen, heldigvis så gikk det bra med han men akkurat da ble jeg litt forvirret og lurte på hva som egentlig skjedde. Det så helt merkelig ut, du ser folk holder andre igjen mens de skummer i munnen som om de får anfall. Sami sa dette var helt normalt når de blir overvelmet av følelser.' Han som hadde drept løven hadde masse hvite perler på seg. Så danset de litt mer hoppe-dans og sang. Vi tok litt mer bilder av dem, for i starten ville de ikke bli tatt bilde av så mye, men nå spurte de om vi kunne ta bilder av dem, det var gøy. Så takket vi for oss og sa farvell på masai "oleserei". Så dro vi tilbake til campen etter en veldig lang og spennende dag. Det var virkelig en opplevelse for livet, vi har fått minner som vi sent vil glemme.