TTA inntar ørkenen og overnatter i beduinleir!

Vi måtte stå opp grytidlig for å ta bussen til Eilat, hvor vi skulle krysse grensen tilbake til Jordan. Bussen gikk klokka sju, så det ble ikke så mye søvn, men jeg tenkte jeg kunne sove på bussen. Men neida. Setene kunne ikke settes bakover så der satt vi nå. Det regna fortsatt, som det gjorde mye av tiden i Jerusalem, og vi håpte inderlig at været skulle bedre seg. Så ikke akkurat frem til to netter i telt i ørkenen, om det skulle være regn. På veien lysnet været, og humøret steg med samme fart. Enda mer optimistiske ble vi da grensepasseringen gikk mye bedre enn forrige gang. Grensevaktene var ikke skeptiske, men heller litt på grensa til flørtete. De syns sikkert bare det var hyggelig at vi kom som turister, for jordanere er veldig stolt av landet sitt. (og Kongen, for de henger bilder av han overalt).

I landsbyen i Wadi Rum møtte vi beduinturguidene. For å komme oss til beduinleiren i ørkenen hvor vi skulle overnatte, satt vi på i to jeeper. Først kjørte de ganske sakte, men så våget vi oss til å spørre om det var ok for dem å kjøre litt fort, for det så litt gøy ut siden landskapet er helt øde så det er jo ikke så mye å kræsje i. Og det ville de gjerne, de speeda på, det ble rene rally-løpet. Kjempemorro.

Vel fremme i campen installerte vi oss og utforsket det fine området rundt. (Wadi Rum er en ørken, og mesteparten er en nasjonalpark, så ganske fint.) Etterpå ble vi ønsket velkommen i oppholdsromteltet, hvor beduin-te fra bålet ble inntatt i store mengder mens vi ventet på maten. Vi ble tilbudt mer og mer, og siden te er ganske vanndrivende, ble vi flittige brukere av doen. Utedoen var så trang at når man satt seg ned, så åpnet døra seg, for hengselen funka ikke. I tillegg kan man ikke kaste dopapir i doen her for da tetter alt seg, og det er heller ikke varmt vann. Så etter et par dager her følte vi oss ikke så hygieniske.

Over til maten. Den var fantastisk! Laget på tradisjonelt vis med et hull i bakken som kyllingen ble grillet i. Så satt vi der gode og mette, og tenkte at det var det. Så begynte beguinene å spille litt instrumenter for oss, samt synge, for å skape god stemning. Koslig. Etter hvert som stemningen steg, utfordret til oss ut på ”dansegulvet”, hvor de prøvde å lære oss tradisjonelle danser. Ganske morsomt. Vi fikk litt latteranfall og syns at det i det hele tatt var litt småpinlig, men også gøy, når de absolutt skulle be oss til dans, og lære oss real hoftevrikking. Den siste dansen vi lærte var en dans som var vanlig i bryllupp, så etterpå spurte Bernt Egil dem for tull, hvem av oss de nå hadde giftet, da. Det svarte de ikke helt på, men det kom iallfall frem av samtalen, at hvis de fikk Synnøve, så skulle BE får 100 kameler og hans gamle mor på kjøpet. Ganske godt tilbud egentlig. De lærte oss også masse morsomme leker, og vi lærte dem noen danser og norske sagner. (for eksempel ”forelska i læreren”, sunget av full hals. . I det hele tatt en helaften, det var gøy å få innblikk i en helt annen kultur på denne måten. Men natten i teltet var ganske kaldt!

Dagen etter var det klart for kjøretur rundt omkring i nasjonalparken hvor de viste oss de fineste stedene. Men først skulle vi ri en halvtime på kamel! Det har mange av oss aldri prøvd, så det var morsomt. Litt skummelt når kamelen skulle reise seg, trodde jeg skulle falle av. Men gikk jo greit. Kameler er koslige dyr, selv om de lager masse rare slurpelyder og har hengeleppe. Da vi var ferdig med kamelene hadde vi en liten pause på et sted hvor vi fikk lov til å kle oss ut som beduiner. Det måtte vi jo såklart gjøre. Så var det klart for Jeep-tur! Noen steder stoppet vi bare å tok bilde, andre steder var vi kanskje en halvtime eller en time ute å kikka. Et av stedene klatret vi litt oppi et fjell. Et annet sted var det en stor sanddyne som vi kunne løpe opp på og ned. De sa at den som kom seg fortest ned skulle få prøve å kjøre bilen dems, så vi sprang alt vi hadde, og Stine Mari tryna så ho finn sand overalt. (virkelig overalt). Synnøve heldiggrisen kom først, kan tenkte meg det var gøy å kjøre, for er jo ingen ordentlige veier! Madeleine prøvde seg på å rulle ned hele veien fra sanddynen. Haha.  De stelte i stand en god lunsj også. Ikke hver dag man picnicker uti ørkenen. Det var sykt deilig å endelig kjenne sola varme på kroppen! Dagen ute i ørkenen ble avsluttet ved at vi satt å så på solnedgangen. Det var skikkelig fint! Men kulda kom fort, og vi så frem til en ny kveld i det deilig varme teltet.

Neste morgen gikk finværet vekk igjen, jeg ble vekket om natta av den vinden som blåste inn i teltet. Perfekt timing at vi skulle videre i dag, for det var kaldt! Nå sitter vi på hostellet i Wadi Musa, og gleder oss til å bruke dagen i morra i Petra. Vi bor på et koslig hostell som heter Saba’a. Istad var vi på Tyrkisk bad, det var ubeskrivelig herlig! (etter å ha vært altfor mange dager uten dusj og rene klær. Var nemlig så kaldt i Israel og Jordan at vi brukte superundertøyet nesten hele tiden. Og mange hostell her har varmt vann bare visse tider. Kan ikke si man blir prippen av å være på tur nei.)

I dag har vi vært i den arkeologiske parken Petra, som er en av de syv underverker. det var flott å se men vi ble ganske slitne i beina. det gøyeste var vel egentlig å ri esel opp til toppen av de tusen trappetrinn haha. Litt skummelt også da, for eselne skulle absolutt gå rett ved kanter så vi ble litt redde. Og de gallopperte nesten, iallefall mitt esel, fikk helt vondt i innvollene, men det var mest gøy. 

I morra reiser vi tilbake til Kenya, blir deilig å endelig kunne sole seg litt!