Vår første dag som Masaiier i Loita

 

Vår første dag som maasaier i Loita  Etter en natt i verdens mest komfortable telt - med madrasser, dyner og puter - forlot vi campingplassen (i mangel på bedre ord) klokka 06.30, etter en kopp kaffe eller te for de som ville ha dét, for å besøke den nærmeste maasaivillage-en for å være med på morgenrutinene, som i hovedsak bestod av melking av kyrne. På forhånd hadde vi jentene blitt kledd opp i tynne tepper med forskjellige farger og mønstre, mens gutta fikk ullpledd, dette for at vi skulle se litt maasai ut. Vi fikk også utdelt "walking sticks", noe som skulle vise seg bare å være i veien da vi skulle fotografere. Nede på gården fikk vi være med inn i en innhegning full av kyr og kalver, og de som ville fikk prøve seg på melking. Notér prøve: Selv de som kan å melke hjemme i Norge fikk ikke dette til i det hele tatt. Frokosten fant sted rundt et langbord under et stort tre mellom bålplassen og teltene. Her ble vi servert fruktsalat, frokostblanding, ristet brød, egg, pølser, bacon, kaffe, te og juice. Når sant skal sies, er det stor enighet om at noe av den beste maten på hele Kenyaturen ble servert her! Etter frokost, ett eller annet sted mellom 9 og 10, ble det arrangert en gåtur i skogen for de som ville dét, som var to tredeler av gruppen. Vi hadde med oss syv maasaier som gikk blandt oss: tre foran, to midt i og to bak oss, og vi skulle gå på rekke og rad. Grunnen var for vår egen sikkerhets skyld, ettersom det var uvisst hva vi kunne møte på av dyr. Det eneste vi traff på var en Colombusape høyt oppe i et tre, da, selv om noen av krigerne stakk av, gjemte seg i en busk, og skulle prøve å skremme oss med å lage bøffellyder, men vi ble ikke så veldig lurt av det; Sammy, maasaien som ble med oss fra Maasai Mara og var vår lokale guide og oversetter i Loita, smilte for mye til at det var troverdig. Sindre vant spydkastekonkurransen i går, og ble under skogsturen utnevnt til klassens masaii-høvding, og fikk høytidelig utdelt klubbe. Gåturen ble cirka fire timer lang, og vi fikk se blant annet en gammel og forlatt løvehule, en kuskalle og beinrestene av en stor elefant som hadde dødd av alderdom. Ja, og så spiste vi en slags sitrusfrukt rett fra trærne - i den eneste tropiske skogen i Kenya, altså!

Vi kom tilbake rundt lunsjtid, som igjen ble spist under treet, etterfulgt av dusjing for de som ønsket det. Dusjen vår var ganske spesiell, så den må skrives litt om: De hadde bygd et rom ved å kutte små trær og greiner med blader på og satt de opp rundt noen trær i utkanten av teltleiren vår, med en åpning der alle og enhver som skal på do kan se inn. Dusjen i seg selv var en pose med vann som hang fra et tre - men vi fikk i det minste varmt vann! Inngangproblemet fikset vi med å henge opp et teppe mens vi dusjet, samtidig som vi ga de andre streng beskjed om at de ikke fikk lov til å gå på do før vi var ferdige. Og siden vi allerede snakker om naturversjonen av bad, kan det jo nevnes at doen vår var et hull i bakken med et dosete på pinner satt over og et bål rett utenfor, hvor krigerne holdt vakt så vi skulle "føle oss trygge" - disse måtte vi pent be om å gå vekk når vi skulle gjøre våre ærend, og måtte i tilleg ha tolk til dette, da mesteparten ikke snakket engelsk. 

 På kvelden hadde vi Loita OL! Vi gikk et stykke nedover sletta og så litt opp igjen på andre siden, før vi kom til et sted som egnet seg. Det var kun Kim, Sindre og Tommy som var med, samt Sammy og to krigere jeg aldri fikk med meg navnet på. Den første øvelsen var klubbekasting, der Sammy vant lett, og Tommy ble fly forbannet på klubba fordi han aldri greide å treffe spydet med flaska på! Neste øvelse var spydkasting, der Sindre var den eneste som traff pinnen, men dét var i testrunden før de begynte, så det ble ingen vinner her. Siste øvelse var løping, der Sammy slo den ene krigeren og Sindre den andre, og Sindre vant til slutt over maasaien.  Vi avsluttet med å ta solnedgangbilder der vi fikk silhuett av maasaiene, og etter hvert ble også Sindre med. Finn feilen i bildet! Etter middagen samlet vi oss rundt bålet der krigerne underholdt med å synge på maasai. Vi svarte tilbake med å synge Kjerringa med staven, og Tommy tok et par andre sagner der resten av oss bare sang med på "refrengene". Etterpå skulle de ha oss med på å danse på maasaivis, der jeg ble utnevnt den beste mzungu-maasaien, og fikk beskjed om at jeg ikke fikk lov til å reise hjem til Norge igjen, men at de skulle sende 50 kyr opp til pappa i morgen, samt betale 10 til i frakt! Enda en dag av vårt afrikanske eventyr har kommet til en ende (kan man i det hele tatt skrive det slik på norsk? Jeg har snakket så mye på engelsk i det siste at jeg har blitt totalt språkforvirret!), og vi legger oss i tro om at morgendagen bringer enda flere og unike opplevelser!